Vi kartlegger i stedet hva som kjennetegner hverdagen når den er levelig og problemene ikke veier mest på vektskåla. Vi er opptatt av å øke folks bevissthet om hva de gjør som virker - kloke grep
Hva er Løft?
Løsningsfokusert tilnærming til endringsarbeid omfatter alt fra samtaler med enkeltpersoner til arbeid med mindre grupper, hele avdelinger og store grupper (flere hundre personer). Ønsket endring skjer raskt ved kompetent bruk av LØFT. Erfaring viser at det oppnås gode nok løsninger og skritt i ønsket retning ved gjennomsnittlig 3 løsningsfokuserte intervensjoner.
Alternativ til tradisjonelle tilnærminger
De grunnleggende ideene i LØFT skiller seg fra de antakelsene som ligger til grunn for tradisjonelle tilnærminger til problemløsning og utviklingsarbeid. Tradisjonelt tenker man som doktoren: Dersom man har et problem, må problemet først kartlegges og forstås før det kan løses. Tanken er at en effektiv kur bare kan finnes dersom diagnosen er korrekt. Man må finne ”de egentlige” årsakene til at ting ikke fungerer før man kan sette inn tiltak som kan reparere feilen. En diagnostisk tilnærming kan lett bidra til å forsterke de problemene man ønsker å løse. I det øyeblikk man får avdekket et problem starter jakten på årsaksforklaringer: Hva er grunnen til at vi har disse problemene? Og i det øyeblikk man går på utkikk etter slike forklaringer, dukker det raskt opp forklaringer som henviser til svikt eller mangler i enkeltmenneskers personlighet eller handlingsmønster. Kanskje er kritikken berettiget. Det er bare det at veldig få av oss kjenner oss igjen, eller er enig i, den kritikken vi får. Vi forsvarer oss mot den, og går gjerne til motangrep mot dem som har framsatt kritikken. Slike reaksjoner er ikke endringsfremmende. Tvert imot, de bidrar til å befeste de problemene som var utgangspunkt for kritikken. Atferd som gis oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg. Man er derfor bedre tjent med å konsentrere seg om det man ønsker, enn det man ikke ønsker. Det er mer hensiktsmessig å snakke om det man vil ha mer av, enn det man vil ha mindre av. Det er nyttigere å finne ut hva mennesker gjør som virker, enn det de gjør som ikke virker. Når man blir klar over hva man gjør som har god effekt – og hvilke evner og talenter man tar i bruk for å få dette til – blir det mer av slike handlinger og kvaliteter.
Kartlegg løsningsmønstre og nøkler til løsning
I LØFT er ideen at man ikke trenger å forstå eller kartlegge problemene for å løsne dem. Det eneste man trenger er å beskrive er løsningsmønsteret eller nøklene til løsning. Løsningsmønster defineres som de kjeder av hendelser og handlinger som foregår over tid når problemene er løst og aktørene har fått sine ønskemål oppfylt. Løsningsmønstre identifiseres ved å konkretisere hva som er annerledes når problemene er løst, og hva aktørene gjør forskjellig. Nøkler til løsning refererer til de første ”små”, men utslagsgivende, handlinger eller hendelser som bidrar til å skape nye bevegelser i en låst situasjon. Løsningsnøkler identifiseres ved å blinke ut de aller første tegnene på ønsket endring, og hvilke hendelser som allerede i morgen vil fortelle at en er på vei mot ønskesituasjonen. Det er viktig å identifisere slike første skritt på vei mot løsning, fordi små endringer kan utløse større endringer. Så snart en tar et lite, men betydningsfullt, skritt for å nærme seg en annen (for eksempel å hilse vennlig når man lenge har unngått hverandre), vil den andre med stor sannsynlighet besvare dette med et neste konstruktivt skritt. Dette kan bli starten på nye og mer givende samhandlingsmønstre – både mellom de aktuelle partene og i resten av arbeidsmiljøet. Det skapes ringer-i-vannet-effekter.
Både-og
Alle sosiale fenomener består av et både-og: både ting som fungerer, og ting som ikke fungerer. Selv i de mest fastlåste konflikter finnes konfliktfrie soner, og innimellom er problemene mindre eller kanskje helt borte. Når problemene dominerer, kan det være vanskelig å få øye på slike ”unntak-fra-problem” eller det som fungerer godt til tross for problemene. LØFT-tanken er at det er slike situasjoner som må studeres for å finne kimene til løsning. Både-og-perspektivet gir et valg. Man kan velge hvilke aspekter ved virkeligheten man vil feste seg ved og snakke om. Løsningsfokus innebærer å snakke om ønskemål framfor problem. I stedet for å kartlegge årsakene til problemene, tydeliggjøres det organisasjonen lykkes med og får til. I stedet for å analysere og forklare problemene, legger man vekt på å forklare og analysere de forbedringene som registreres. Og i stedet for å få partene til å erkjenne sine feil, svakheter og problemskapende handlinger, er man på utkikk etter aktørenes styrker, fortrinn og kvaliteter.
På jakt etter kloke grep
Verden er i kontinuerlig bevegelse. Det er alltid mulig å finne variasjon i et tilsynelatende fastlåst mønster. Når folk forteller om sine problemer, forteller de som oftest ”doble historier”. De forteller både om problemene, og hva de har gjort for å takle dem. De forteller både om problemene og om situasjoner hvor problemene var mindre og ting fungerte bedre. Tanken er at aktørene i slike situasjoner gjør noe som er klokere og mer løsningsfremmende enn ellers. Det er viktig å få tak i slike kloke grep, slik at man blir seg bevisst egne løsningsstrategier. Økt bevissthet om kloke grep inspirerer til å gjøre mer av det som virker.
Antakelsen er at ønsket endring skjer raskere ved å lete etter og granske det som virker, enn å finne ut hva som ikke virker. I stedet for å se etter det som er feil og rette opp dette, leter man etter det som er riktig, for å finne ut hvordan man kan utnytte dette videre. Tanken er at samtaler om hva som kjennetegner løsningsfremmende handlinger, bidrar raskere til løsninger enn samtaler om problematferd.
Finn ut hvilken framtid du ønsker å skape
En annen ide i er at problemer er frustrerte drømmer, og at det på ”baksiden” av hvert problem ligger en drøm eller etter ønske om en forandring. Det er nyttigere å snakke i detalj om hva som skjer når drømmen er oppfylt og problemene løst, enn å snakke om problemene. Jo mer detaljert og levende man skisserer sine ønsker og håp for framtida, desto klarere ser man for seg hvilke hendelser og handlinger som konstituerer drømmen. Gjennom dette blir man også klar over hva man selv gjør (mer av og annerledes) når man lever ut sine ønsker og håp. Økt oppmerksomhet mot egne handlinger i en ønsket situasjon øker sannsynligheten for at man begynner å handle slik umiddelbart. Altså er man allerede på vei mot målet.
Språk skaper virkelighet – og vi kan velge dine formuleringer
En annen grunnleggende ide i LØFT er basert på et sitat fra den amerikanske avdøde psykologen William James: ”The art of being wise is the art of knowing what to overlook”. Nettopp fordi det blir mer av det vi snakker om og gir oppmerksomhet til. Det vi ikke snakker om blir bortgjemt. Innen LØFT-tradisjonen er vi opptatt av å snakke liv til dem som krysser våre spor, og se andre med et verdsettende øye.
Språk er ikke uskyldig. Språk kan trappe opp eller ned konflikter. Et bittelite utsagnsord kan være med på å forme relasjonen mellom mennesker, på godt og ondt. Det er derfor viktig å interessere seg for virkningene av språket, og kassere de ord og uttrykk som ikke hjelper oss til å skape en ønskverdig framtid. I LØFT tar vi for eksempel helt farvel med spørsmålet ”hvem har skylden?” Alternativt reflekterer vi over hvordan vi sammen er med å skape den hverdagen vi befinner oss i. Og vi bruker et språk som synliggjør og forsterker andres unike kompetanse og praktiske visdom. Vi prøver gjennom våre formuleringer å få fram det beste i hverandre.
Målgruppe for kurset:
For alle som ønsker å lære nye måter å løse problemer på.
Uttalelse fra fornøyd kursdeltaker:
Jeg syns du legger dagene opp på en fin måte, og at du balanserer godt mellom tydelig ledelse av kurset og rom for utprøvinger. Ditt kurs var lærerikt med rom for refleksjon og utvikling under tydelig ledelse. Det appellerer til meg! -Silja Ryum, NTNU
Takk for at du presenterte en annerledes tankeprosess for oss. Takk for gjennomføringen av to gode dager. Takk for at du fikk meg og flere i forsamlingen til å tenke anderledes – ikke bare ha fokus på problemer, men prøve å se på løsninger.Takk for fine dager sammen med mange flotte mennesker. -Ellen, Folkeuniversitetet