På helse Norge er det en nyttig artikkel om forebygging og behandling av helvetesild (2). PHP har ICD-11 koden 1E91.5 Postherpetic polyneuropathy, som er det samme som
• Postherpetic neuralgia
• Postzoster trigeminal neuralgia
• Postherpetic trigeminal neuralgia
• Postzoster glossopharyngeal neuralgia
• Postzoster geniculate ganglionitis
• herpes zoster ganglionitis
• Postherpetic geniculate ganglionitis
Dersom det er trigeminusnerven som har virus så kan en få trigeminus nervralgi (tn), men tn kan ha mange andre årsaker. Navnene er viktige å påpeke fordi det er ikke bare kjært barn har mange navn, navnene kan også si noe om hvilken nerve som har viruset, symptomer og lokalisasjon.
Er det alt om årsak?
Varicella Zoster må ha forårsaket vannkopper og viruset må reaktiveres og smerten må vedvare lenger enn tre måneder for at en kan få diagnose som PHP. Men reaktiveringen av viruset kan være både med og uten utslett (zoster sine herpete). Det har vært lansert en rekke teorier om hvorfor smerten vedvarer, men så langt er det få veldig klare funn som kan forklare dette. Det er særlig eldre og personer med nedsatt immunforsvar (f.eks sykdom, cellegift, hiv-positiv) som er utsatt for oppblomstring/re-aktivering av varicella zoster virus. I tillegg ser en flere med smerte pga HZ hos dem som har endret sensasjon før utbruddet, dem med alvolig utslett (mye blemmer), diabetes, traume og mye smerte i akutt fase (3).
Symptomer
Diagnosen stilles ved: 1. Akutt herpes zoster med smerte som varer tre måneder eller mer Til støtte for diagnosen er alder 60 år eller over, smerte langs trigeminus eller brachial plexus, allodyni etter dematom. Når re-aktivering av HZ kommer uten utseltt kan diagnosen være vanskelig å stille. Da kan MR eller blod og/eller spinalvæske være aktuelt for å undersøke om pasienten er bærer av viruset.
Hva gjør legen?
PHP er svært smertefullt derfor må tiltak settes i gang hurtig og at en tenker bredt(4). Førstevalg er gabapentanoider (neurontin og Lyrica) og trisykliske antidepressiv (f.eks Sarotex). Alle disse er medisiner med sterk bivirkningsprofil, der er derfor vesentlig at en både forholder seg til den foreslåtte algoritmen (se vedlegg), men også tilpasser behandlingsvalgene etter pasienten sine ønsker, verdier, smerteintensitet og ønsker. Andre faktorer som ork til å følge opp behandling, bistand til å kunne administrere medisiner og gjennomføring på en måte som blir lettest og billigst for pasienten. Plaster eller salve med capcaicin kan gi lindring på kort og lang sikt. Anbefalt er å prøve om huden tåler capcaicin ved å prøve med krem eller gel før en setter på plaster. Første gang en setter på plaster er det med overvåking etterpå i inntil to timer. Plaster settes på av hensepersonell, anbefalt å bruke lokalbedøvende (lidokain krem) og gjerne opioidtabeletter to-tre første døgn. Lidocain plaster kan gi en kortvarig lindring, her kan en benytte 3 plaster /12 timer. Andre medisiner som kan benyttes kan være SNRI, opioider, prednisolon, injekson med botox eller mer usikkert men dog NMDA-reseptor antagonist som Ketamin (4).
Mål med behandling
Mål med behandlingen er økt livskvalitet gjennom bedring av symptomer (se listen over), opprettholde funksjon, forebygge forverring og så god psykososial funksjon som mulig for å forebygge tap av arbeid og relasjoner. Reduksjon av smerteintensitet og god håndtering av smerte sammen med forebygging av forverring både av smerte, fysisk og sosial funksjon.
Sykepleiediagnoser og behandling
Q63.2 Chronic pain (smerte som vedvarer over tid), og 10013125 nevrogen smerte. Vurderinger en sykepleier gjør Basal smertevurdering (hva det bør inneholde i egen post) og vurdering av livskvalitet og funksjon i dagliglivet. Smerten kan være både omfattende og intens slik at en blir avhengig av andre i ordinære gjøremål. Sykepleier bør derfor være oppmerksom på allodyni, dysestesi, emosjonelle symptomer så vel som behov for hjelp og avlastning i både IALD som ADL. En årvåkenhet i re-vurdering av smerte og virkning og bivirkning av behandling er en forutsetning for at lege, ergo- og fysioterapeut kan gjøre gode vurderinger og endre behandling.
Behandling uten medisiner fra forskning og retningslinjer
Noen mener TENS eller dermatomkart og kognitiv adferdsterapi lan ha noe for deg og bedre effekt enn Ketamin (4). Noen studier påpeker at TENS benyttes lenge hos personer med nevropatiske smerter, men uten klinisk effekt (5), likevel er det nye studier som benytter TENS mot Elektromagnetisk terapi og viser effekt av begge. Her var det ingen kontrollgruppe og svært få deltagere så det er nødvendig med mer informasjon. Det er en studieprotokoll som prøver ut inhalering av lavendelolje uten at det er kommet noe resultater der ennå.
Referanser
1. Stecco C, Pirri C, Fede C, Fan C, Giordani F, Stecco L, et al. Dermatome and fasciatome. Clinical Anatomy. 2019:32(7):896-902.
2. Helvetesild (herpes zoster) [Internet]. Direktoratet for e-helse. 2022. Available from: https://www.helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/helvetesild/.
3. Mallick-Searle T, Snodgrass B, Brant JM. Postherpetic neuralgia: epidemiology, pathophysiology, and pain management pharmacology. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 2016:447-54.
4. Ortega E. Postherpetic neuralgia. UpToDate: 2019.
5. Köke AJ, Smeets RJ, Perez RS, Kessels A, Winkens B, van Kleef M, Patijn J. Can We “Predict” Long-Term Outcome for Ambulatory Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation in Patients with Chronic Pain? Pain Practice. 2015:15(3):256-64.