Vi tilbyr integreringsuka som webinar. En digital samling av webinarer for hele integreringsfeltet. Gjennom de siste to årene har vi hatt en rekke webinarer fra dyktige og anerkjente foredragsholdere. Nå har vi samlet alle webinarene i en pakke!
Innhold:
Du får tilgang til alle webinarene i en hel uke, og kan se dem når du ønsker i løpet av perioden. Ved gruppepåmeldinger kan vi også tilpasse hvilken uke webinarene er tilgjengelige.
Program:
1) Fra flukt til hverdagsliv:
Det er varierende hvor lenge flyktninger som kommer til Norge har vært på flukt. I løpet av fluktreisen bærer de med seg opplevelser som skiller seg helt utfra en normalhverdag. Flyktningers psykiske helse er i denne sammenheng avgjørende for å håndtere overgangen. Hvordan er overgangen fra flukt til en hverdagssituasjon i Norge og hvordan påvirker dette psykisk helse? Hvordan bør samarbeidet mellom integrering, psykisk helsetjeneste og den enkelte være i startfasen?
• Psykisk helsehjelp i startfasen
• Kartlegging av den enkeltes behov
• Progresjon og samarbeid med psykisk helse- og flyktningtjeneste
2) Hvilken forståelse og erfaring har flyktninger med psykisk helse fra hjemlandet:
Psykisk helse er kulturelt betinget og hva som ansens som psykisk helse er avhengig av den kulturen den enkelte kommer fra. Kultur kan da sette barrierer for å søke hjelp og utrykke seg om psykisk helse i Norge. Hvordan kan helse- og integreringstjenesten imøtekomme og overkomme kulturelle barrierer i møte med flyktningers psykiske helse?
• Funn fra poliklinikk og asylmottak
• Posttraumatisk stress - symptomer og behandling
• Kultursensitiv tilnærming til psykisk helse
3) Familiegjenforening i eksil - psykisk helse og mestring:
Mange flyktningfamilier blir adskilt på grunn av krig og katastrofer. Noen må kanskje leve fra hverandre i mange år, ofte i forskjellige land. Dette utgjør store psykiske påkjenninger for familien som helhet, så vel som for det enkelte familiemedlem. Mange vil også ha vært utsatt for belastende og potensielt traumatiserende hendelser, noe som vil påvirke psykisk helse og samhandlingen innen familien.
Når familiene blir gjenforent i Norge etter mange år fra hverandre, opplever de noe de lenge har ønsket, men samtidig er det en situasjon som innebærer store utfordringer og omstillinger. Hvordan kan vi best jobbe med familier som er traumatisert, som har behov for psykisk helsehjelp og som trenger støtte i forbindelse med familiegjenforening?
• Familiesamtaler
• Sårbarhet og mestring i familien
• Hvordan møte familier og samtidig ta vare på den eller dem i familien som har særskilte behov
4) Jobbsjansen - hvordan kan man bygge et tilbud og hvordan setter vi SE-metodikken i fokus:
Jobbsjansen er en tilskuddsordning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som er åpen for alle kommuner i landet, men hvordan bygger man et prosjekt og et tilbud i sin kommune? Arbeidsforskningsinstituttet konkluderte i 2020 med at Supported Employment kan være en god og målrettet metodikk for å sørge for varig tilknytning til arbeidslivet. Amalie ser på hvordan kan vi sørge for å ha et SE-fokus i Jobbsjansen, samt erfaringer fra å bygge opp jobbsjansen i kombinasjon med SE-metodikk.
- Amalie Solberg Rustad, Prosjektleder, NAV Alna
5) Kjønn og likestilling i introduksjonsprogrammet:
Forskning viser at Introduksjonsprogrammet virker ulikt for kvinnelige og mannlige deltakere. Det har imidlertid vært lite fokus på hvordan likestilling praktiseres i Intro, og slike praksiser kan ha betydning for kvalifiseringsprosessen til deltakerne. Hvilken rolle spiller kombinasjonen av arbeidslivets forventninger, konkrete kvalifiseringstiltak og saksbehandlere med tanke på å forsterke eller utfordre likestillingspraksiser i Introduksjonsprogrammet? Hvilke kjønnsstereotypiserende og likestillingsfremmende tilnærminger utøver saksbehandlere i Introduksjonsprogrammet og hvordan kan dette løses?
- Johanne Hansen Kobberstad, sosialantropolog og sosiolog ph.d.
6) Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om flyktningbarna og hva må de vite:
Skolen og barnehagen er avgjørende for at unge skal klare å bli inkludert i små og store fellesskap. Lærere og pedagoger har en viktig oppgave når de legger til rette for barn og unge som kommer som flyktninger. Hva er det viktig for lærere og pedagoger, og evt. i tjenesteapparatet rundt barna, å vite om hva som står på spill når man flykter fra et land til et annet?
• Ulike grupper har ulike sårbarheter
• Hvilke faktorer på virker hvordan tilværelsen blir
• Hvordan se på flyktningbarn som en ressurs
7) Arbeidet med traumatiserte flyktningbarn i barnehagen og skolen:
Tidlig innsats i barnehagen og skolen har en langsiktig betydning for det enkelte barnet. Hvordan kan pedagoger bidra direkte og praktisk ovenfor barn og unge med flyktningbakgrunn som er traumatisert?
• Hvordan påvirker traumer barn og unge
• Hvem tar kontakt med hvem når
• Vise trygge rammer og god støtte
• Hvordan jobbe med barne- og ungdomsgrupper
8) Reisen til arbeidslivet:
Moving Mamas bygger broen inn til arbeidsliv og egen inntekt. Gjennom å dele sin historie, samt sin erfaring som veileder for andre kvinner som er nye i Norge, formidler Sepideh Kamali hva som er viktige kriterier for å lykkes med reisen inn i lønnet arbeid, selvstendighet og det frie liv i Norge.
- Sepideh Kamali, avdelingsleder, Moving Mamas
9) Mangfold og fellesskap i barnehagen og skolen:
Barna vi møter har forskjellige bakgrunner og bringer med seg ulike erfaringer. Noen har flyktningbakgrunn, mange har tilhørighet til flere land og snakker flere språk. Familienes livsvilkår varierer. Rammeplanen sier at vi skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Hva innebærer dette? Hvordan kan vi jobbe for å skape et inkluderende leke- og læringsfellesskap i barnehagen og skolen? Det er spørsmål som vil bli belyst i dette innlegget.
- Målfrid Bleka, pedagogisk leder
10) Egentlig er de friske:
Mange flyktninger er egentlig friske, men det er forhold utenfor deres kontroll som gjør at de blir syke. Hvordan bør apparatet rundt den enkelte samarbeide for å lykkes med veiledning og mental støtte? I dette innlegget viser Lars hvorfor det er viktig å se ressursene til den enkelte og hvordan støtteapparatet kan bidra til at de over tid blir bedre.
- Lars Lien, professor og psykiater
11) Hjelperrollen i møte flyktninger:
Mange flyktninger som kommer til Norge må vente lenge på en løsning for seg og familien. Det fører til psykiske helseproblemer og bringer dem i kontakt med hjelpeapparatet. I møtet med flyktningene føler mange av hjelperne seg overveldet og rådløse. Derfor er det viktig å identifisere egenarten av hjelperrollen når pasienten er flyktning. Det handler om å sette seg inn i flyktningfamilienes livsverden, vektlegge deres egen forståelse og mestring, og å se betydningen av "holding" når du skal være en hjelper.
- Eirik Mathiesen, psykiatrisk sykepleier
12) Supported Employment - SE - tilrettelagt for målgruppen:
Selv om SE-metodikk har blitt bekreftet gjennom forskning å være hensiktsmessig for å hjelpe mennesker ut i varig arbeid så er det nødvendig å tilpasse for målgruppen. Innvandrerkvinner med flyktningbakgrunn har ofte svært komplekse og sammensatte utfordringer. Hvordan kan vi legge til rette for dette når vi bruker SE?
- Amalie Solberg Rustad, prosjektleder, NAV Alna
13) Er kvalifisering og sysselsetting av flyktningkvinner et kulturelt betinget problem:
Flyktningkvinners lave sysselsettingsrate blir av ulike parter framhevet som et problem, som gjerne forklares med kvinnenes utdanningsnivå og / eller kulturelle bakgrunn. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved slike forklaringer, og dette gjelder særlig for kvinner med kompetanse fra hjemlandet. Hvilke muligheter gir det norske arbeidsmarkedet og Introduksjonsprogrammet for kvinnelige flyktninger med kompetanse fra hjemlandet? Kultursensitivitet anses som viktig i arbeid med etniske minoriteter, men bør saksbehandlere og rådgivere være kultursensitive også overfor norsk kultur?
- Johanne Hansen Kobberstad, sosialantropolog og sosiolog ph.d.
Målgruppe for kurset:
Fagfokus sine kurs og webinarer er åpen for alle