Vi tilbyr webinar om barnevern, meldeplikt og taushetsplikt. Er det nok å være bekymret? Det er fortsatt mange misforståelser rundt vilkårene for å sende meldinger til barnevernet. Meldeplikten til barnevernet, slik den er nå, ble innført i barnevernloven i 1992.
Litt om webinaret:
Etter påvist underrapportering av saker der barn var utsatt for alvorlig omsorgssvikt og mishandling, ble offentlig ansatte og bestemte yrkesgrupper juridisk forpliktet til å varsle om slike alvorlige forhold. Det siste tiåret har antall meldinger økt markant. Men det er fortsatt mange som mistolker hvilke forhold meldeplikten omfatter og hvilke den ikke omfatter.
Dette får store konsekvenser både for barnevernet som må undersøke saker de juridisk sett ikke burde vært inne i, men også for de familier som blir utsatt for grunnløse varsler. Dette webinaret handler om å rydde i når du skal melde i fra, og hvordan du juridisk sett forholder deg til meldeplikt og taushetsplikt.
Slik fungerer webinaret:
Deltakerne får tilgang til webinaret på startdato. På startdato kjøres webinaret som en sending i oppgitt tidspunkt. Når dette er ferdig har du full tilgang til innholdet i 14 dager etterpå. Da kan du kan spole, se på nytt, og dele det opp slik du ønsker. Ved påmelding av grupper kan dere sitte sammen, eller hver for dere. Etter 14 dager stenges tilgangen.
Program:
kl 09:00 - 12:00 Innhold - barnevern, meldeplikt og taushetsplikt:
Er det grunn til bekymring? Taushetsplikten skal beskytte borgerne mot kommunikasjon som ikke tjener deres interesser. Tillitsforholdet mellom den som yter og den som mottar tjenester er den sentrale motiveringen for taushetsplikten. Meldeplikten er et unntak fra den lovpålagte taushetsplikten. I barnevernet er meldeplikten begrunnet i hensynet til å beskytte barnet mot ulike former for alvorlig omsorgssvikt.
Meldeplikten inntrer bare i tilfeller der lovens vilkår er oppfylt. Denne plikten har vært en viktig bidragsyter til at barn som trenger beskyttelse får den hjelpen de trenger, i rett tid. Lovendringen kom som en reaksjon på at det var en påvist underrapportering av saker der barn ble utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Men praksisen som har utviklet seg i kjølvannet av endringen, viser at det fortsatt er mange som tolker meldeplikten feil.
I perioden 2013 - 2021 henla barnevernet rundt 20.000 saker som de hadde undersøkt og vurdert etter at skolene sendte bekymringsmelding. I samme periode har barnevernet også henlagt rundt 7.500 meldinger fra skolene som de ikke har sett grunn til å undersøke nærmere. Foreldre som lovstridig har blitt meldt til barnevernet har opplevd dette som et overgrep og en enorm belastning både for sin egen og barnas del.
Slike meldinger utgjør åpenbart et alvorlig brudd på personvernet og retten til privatliv, og bidrar til å svekke tilliten til hjelpeapparatet. Som eksempel kan skolevegringsproblemtikken, der skoler nærmest rutinemessig har varslet barnevernet når en elev har fått for høyt fravær. Dette webinaret er for deg som vil rydde i begrepene og lære deg mer om hvordan du skal vurdere din meldeplikt, og i hvilke vilkår som må være oppfylt for at plikten inntrer.
Vi ser nærmere på:
• Overordnede hensyn ved taushetsplikten og meldeplikten
• Gjennomgang av lovgivning
• Vanlige misforståelser
• Beste praksis
• Oppsummering
Kursholder: Bente Ohnstad, Professor i rettsvitenskap
Bente Ohnstad har sammen med Ylve Gudheim, skrevet boken "meldeplikt til barnevernet - er det nok å være bekymret" - der de har gått gjennom flere hundre henvendelser som er meldt til barnevernet, og funnet at en stor andel av disse ikke tilfredsstiller de juridiske kravene. Hun har de siste 10 årene engasjert seg i denne problemstillingen.
Målgruppe for kurset:
Fagfokus sine kurs og webinarer er åpen for alle