Standarden har stor utbredelse over hele verden. Det er sertifisert 30.000-40.000 bedrifter i verden basert på denne standarden. Standarden setter ikke krav til spesielle miljøprestasjoner, men er en systemsstandard for miljøledelse og miljøstyring med stor vekt på forebyggende arbeid. Det er selvfølgelig en forutsetning at bedriften til enhver tid etterlever gjeldende myndighetskrav.
EMAS 1995 Eco Management Assessment Scheme ...er EUs forordning, en offentlig frivillig ordning for kontroll og godkjenning. Det er krav til registrering i Brønnøysundregistrene og en godkjenning av SFT. EMAS 1995 er revidert 27.04.2001 og har arbeidstittel EMAS II. De største endringene er:
- EMAS II kan benyttes både på en ”site” og i en organisasjon. Dette gjør den mer fleksibel. EMAS 1995 var begrenset til en ”site” eller ett produksjonssted
- Kravene i ISO 14001 er lagt inn i EMAS II. Dette vil føre til at en EMAS II godkjenning også kan være en ISO 14001 sertifisering
- En miljøredegjørelse utarbeides hvert 3. år
- Miljøredegjørelsen skal oppdateres årlig vedrørende tallmateriale og viktige endringer av betydning. Det kan i noen tilfeller gis dispensasjon for årlig oppdatering for småbedrifter. Miljøredegjørelsen skal godkjennes av kontrolløren
- Hvis man velger en årlig oppdatering av kun tallmateriale bør miljøredegjørelsen deles i en generell del og en spesiell del med tallmateriale
- Utdrag fra redegjørelsen kan publiseres særskilt, men må godkjennes av kontrolløren
Det er de samme sertifiseringsorganene som ufører godkjenning i henhold til EMAS, og sertifisering i henhold til ISO 14001. I tillegg kan det godkjennes miljøkontrollører som kan være enkeltpersoner eller virksomheter som ikke er akkrediterte sertifiseringsorganer. EMAS er i dag i praksis noen tilleggskrav, spesielt innen ekstern kommunikasjon, til ISO 14001, samt at man blir offentlig registrert.
EMAS II
Hensikten med den offentlige registreringen er at en kjøpsorganisasjon, der det er krav til EMAS-godkjenning for tilbydere, kan sjekke dette i et offentlig register.
Levende skog standarder (FSC – Forest Stewardship Council) Bakgrunnen for den norske utgaven er FSC (Forest Stewardship Council grunnlagt 1993) sin etablerte ordning for akkreditert skogsertifisering. Standardene er basert på 10 hovedkrav for forvaltning av skog i hele skogens livssyklus. Standardene kan betraktes som et sett med spesifiserte krav som ikke setter krav til f.eks. miljøstyringssystem som ISO 14001. Standardene passer derfor godt som et supplement til ISO 14001 for Miljøstyring. Den norske utgaven av Levende skog standardene er et resultat av et omfattende prosjekt der både skogeiersiden, skogindustrien og miljøsiden har deltatt. Levende skog standarder gir retningslinjer for skogens livssyklus med det tilhørende dyreliv, plantemangfold, kulturminner og friluftsliv basert i utgangspunktet på FSC standardene. Standarden setter krav til alle aktører som er skogeiere eller utfører næringsvirksomhet innen skogbruket og setter f.eks krav til:
- Kommunikasjon av miljøinformasjon ved planlegging og gjennomføring av skogsdrift
- Krav til miljøstyring av den som utfører entrepenørvirksomhet i skogen
- Detaljkrav til gjennomføring av skogsdriften som f.eks vern av biologiske. nøkkelbiotoper, krav til randsoner, krav til bevaring av kulturminner, krav vedrørende bygging av skogsveier etc.
Levende skogstandardene benyttes ofte som supplement til ISO 14001 standarden og kan inngå som endel av akkreditert sertifisering i henhold til ISO 14001 Standard for miljøstyring. Standardene kan fås ved henvendelse til skogeierforeninger og sertifiseringsselskaper. Flere mottakere av tømmer nasjonalt og internasjonalt setter krav til at leverandører skal ha godkjenning i henhold til levende skog standardene. Et eksempel på dette er Norske Skog som fra 2002 setter krav til at samtlige leverandører av tømmer skal være godkjent i henhold til levende skogstandarder.
NS-EN ISO 14010:1996 Retningslinjer for Miljørevisjon - Generelle prinsipper Standarden gir generelle prinsipper for miljørevisjon og veiledning innen ledelse og overvåking av revisjonsprosessen samt føringer for praktiske retningslinjer for kvalifisering av personell, utvelgelse av revisjonsgruppen og oppfølging av revisjonsresultater. Standarden vurderes som nyttig veiledning til revisjonsarbeidet i bedriften.
NS-EN ISO 14011:1996 Retningslinjer for Miljørevisjon - Revisjon av miljøstyringssystemer Standarden gir veiledning for gjennomføring av miljørevisjoner og er et godt grunnlag for etablering av prosedyrer for miljørevisjon i bedriften. Standarden omfatter retningslinjer for ansvar, roller, definisjoner, mål for revisjonen, revisjonsprosessen og til avslutning og oppfølging av resultater fra revisjoen. Standarden vurderes som nyttig veiledning til revisjonsarbeidet i bedriften.
NS-EN ISO 14012:1996 Retningslinjer for Miljørevisjon - Kvalifikasjonskriterier for miljørevisorer Standarden gir retningslinjer for kvalifikasjonskrav til revisorer. Standarden omfatter samtidig retningslinjer for evaluering og kompetanseutvikling av internrevisorer. Standarden er velegnet for å sette kompetansekrav til revisjonspersonell i bedriften og ikke minst gi føringer for etiske og moralske krav til revisjonspersonell. Standarden vurderes som nyttig veiledning til revisjonsarbeidet i bedriften.