For å jobbe som hundetrener kreves det ingen formell kompetanse. En kan sette i gang basert på egen erfaring eller en velger selv å ta en rekke kurs eller utdanne seg innenfor relevante fag.
Stortingsmelding 12 om dyrehold og dyrevelferd skriver dette:
Dressurkurs for eier og hund arrangeres jevnlig over det meste av landet. Kursene gir i de fleste tilfeller hundeeierne nyttig informasjon og hjelp. Kursene er imidlertid sjelden kvalitetssikret, og i prinsippet kan hvem som helst arrangere og lede dressurkurs.
En hundetrener er ofte en person som i lengre tid har drevet med hundesport, det kan være lydighetstrening, agility, brukshundetrening m.m. Denne personen kan kalle seg hundetrener eller instruktør og har ved bakgrunn fra egen erfaring eller via kurs etablert et kurstilbud, eller de holder kurs i en hundeklubb eller hundeskole. En hundetrener er dyktig på å instruere andre hundeeiere hvordan de skal lære hunden ulike ferdigheter slik som f.eks. å gå pent i bånd, sitte, komme på innkalling eller ulike disipliner innen hundesport. En hundetrener bør også være god på å gi råd slik at hundeeier kan forebygge problemer med sin hund. Man kan kanskje sammenlikne en hundetrener med det å være lærer eller en trener innen idrett?
En atferdskonsulent er ofte en hundetrener eller en person som har drevet med hundesport, men som i tillegg har tatt atferdsutdannelse på universitet eller høyskole. En atferdsutdannelse kan gjerne være etologi, psykologi eller en spesialutdannelse som atferdskonsulent hos selskapsdyr, som bl.a. finnes i England.
Det finnes pr i dag ikke noen kurs eller utdannelse hvor en kan bli atferdskonsulent for hund i Norge. Derimot inneholder en rekke instruktørkurs en helg eller noen forelesninger om atferdsproblemer hos hunder. Etter min mening er dette alene ikke godt nok for å jobbe med atferdsproblemer hos hund.
Den store forskjellen på en atferdskonsulent og en hundetrener er at en atferdskonsulent primært jobber med psykiske problemer hos hunder, mens en hundetrener jobber med velfungerende og normale hunder som skal lære nye ferdigheter. Et atferdsproblem eller psykisk problem hos en hund kan være frykt, angst, fobier, separasjonsproblemer, aggresjoner og andre atferder som hundeeier ser på som problematiske. En problemhund blir nesten å sammenlikne med en psykiatrisk pasient.
Selv om en hundetrener og en atferdskonsulent jobber med ulike ting er det også tilfeller hvor de overlapper hverandre. Og det er også viktig for atferdskonsulenter å ha en hundetrener som samarbeidsparter slik at hundeeier kan få hjelp til å tilegne seg trenerferdigheter om det skulle være nødvendig.
Gjennom mitt arbeid som atferdskonsulent møter jeg mange hundeeiere med hunder med atferdsproblemer. En ting som går igjen er at de har vært andre steder og søkt hjelp for sin hunds atferdsproblem før de kommer til meg. Det er ikke uvanlig at de søker råd hos oppdretter, i diskusjonsforum på nettet eller hos noen de kjenner som har hatt hund i flere år. Og de har også vært hos en hundetrener eller de har vært og tatt funksjonsanalyse på sin hund – alt dette uten at det har hjulpet.
Om en sammenlikner med andre yrkesgrupper så vet vi alle sammen at en tannlege er en tannlege og har tatt tannlegeutdannelse. Det samme med en advokat, en veterinær, en fysioterapeut, en ingeniør eller f.eks en psykolog. Alle disse yrkesgruppene, og flere til, har etter hvert fått en beskyttet tittel, noe som gjør det lettere for kunden å finne kvalifisert hjelp. I videregående skole kan man få fagbrev. Det som er mest kjent er vel fagbrev i håndverksfag slik som snekker, elektriker, rørlegger osv. Men du får nå også fagbrev i hest og det er på gang å få til fagbrev på hund.
Trenden med fagutdannelse og sertifisering har man sett innenfor hundetrenere og atferdskonsulenter i utlandet bl.a. i England. Organisasjoner lager sitt opplegg hvor man sier at for å være medlem her må man ha denne kompetansen og forholde seg til disse etiske standardene. Dette gjør det mye lettere for kunder og andre å orientere seg og finne kvalifisert hjelp.
Association of Pet Dog Trainers (APDT) i England ble etablert i 1995 av John Fisher. Hensikten var at hundeeierne skulle finne en kvalifisert hundetrener. Alle medlemmer har blitt evaluert og følger de etiske retningslinjene. Disse inneholder bl.a. å avstå fra bruk av harde metoder og bruk av visse remedier. For å bli medlem må du opp til en praktisk og teoretisk opptaksprøve. www.apdt.co.uk
Det ble i sin tid etablert en hundetrenerforening i Norge, men etter få år døde denne organisasjonen ut. Kanskje det er på tide å blåse liv i en ny organisasjon?
En organisasjon som organiserer atferdskonsulenter er Association of Pet Behaviour Counsellors (APBC). APBC ble etablert i 1989 for utvikle yrket, bl.a. ved å standardisere tilbudene som ble gitt. APBCs mål er å tilby et nettverk av spesialister over England, og internasjonalt, som veterinærer kan referere til. For at veterinæren skal føle seg trygg på henvisning til en APBC medlem skal medlemmene ha den høyeste profesjonelle kunnskap og ekspertise. Derfor må medlemmer ha relevant akademisk utdannelse og må også opp til en opptaksprøve www.apbc.org.uk
I 2002 kom det et nytt sertifiseringssystem på banen i England. Dette var laget av The Association for the Study of Animal Behaviour i samarbeid med flere andre organisasjoner, bl.a The Kennel Club, APBC og APDT. Her er kravene mer strikte. Du skal ha en mastergrad som inneholder 10 emner de har listet opp, og du skal sende inn en søknad med flere case som vil bli vurdert av et panel med sensorer. Har man blitt tatt opp får man tittelen Clinical Animal Behaviourist.
http://asab.nottingham.ac.uk/accred/index.php
Å jobbe som atferdskonsulent for selskapsdyr er altså på vei til å bli et yrke hvor man må ta utdannelse og man får en tittel. Så langt er titlene ikke offentlig godkjent, men det er organisasjoner som driver sertifiseringen. Utfordringen for oss i Norge er at vi ikke har noen utdanning på dette enda, derfor har noen tatt utdanning i utlandet.
Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) har siden 2002 jobbet med å få til en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter. I februar i 2007 var vi så heldige å få den siste sensoren. Kort fortalt er NAS sitt sertifiseringssystem at man må ha praksis og teori. Man må ha holdt kurs eller/og hatt atferdskonsultasjoner, ha en bachelorgrad og minst 5 studiepoeng i hvert av disse emnene: etologi, veiledningspedagogikk og læringsteori. Så må man sende inn en søknad og søknaden vil bli vurdert av en Norsk atferdsanalytiker, en Svensk etolog og en Dansk veterinær som jobber med atferd. www.nafs.no
De som etter hvert blir sertifisert skal legges ut på NAS sin nettside. Dette er fordi hundeeiere og veterinærer lettere skal kunne finne en atferdskonsulent som har et visst minimum av kunnskaper.
I England er det slik at hundeeier kan få dekket atferdskonsultasjonene på hundeforsikringen så fremt hunden blir henvist fra veterinær og at atferdskonsulenten er medlem av APBC. Dette er delvis noe av det samme opplegget man har på mennesker i Norge. Man må til sin primærlege for å få henvisning til psykolog.