Systemsertifisering blir da: bekrefte, bevitne, utstyre med sertifikat for et system.
Systemene i denne sammenheng er ledelses-, kvalitets- eller miljøstyringssystemer.
Anerkjente standarder benyttes som referanse til systemsertifisering.
Unntaket er EUs forordning EMAS, som ikke er en standard, men en godkjenningsordning. EMAS beskriver kravene til hva et miljøstyringssystem skal omfatte, og hvordan EMAS skal godkjennes og registreres. EMAS bruker termene ”EMAS-bevis” og godkjenning, og ikke sertifikat og sertifisering.
Hva er akkreditert/ikke-akkreditert sertifisering? For å få en forståelse av hvordan systemsertifisering praktiseres må man vite hva akkreditering er.
Akkreditert sertifisering Akkreditering sikrer tillit
Et sertifikat hos en leverandør skal gi kunden tillit til at leverandøren kan levere produkter og tjenester med avtalt eller forventet kvalitet. Men det finnes et ukjent antall sertifiseringsordninger for produkter og tjenester, og i prinsippet kan hvem som helst utføre sertifisering. Akkrediteringen sikrer sertifiseringen.
Akkreditering er en offisiell godkjennings- og tilsynsordning for sertifiseringsorgan og enkelte andre typer virksomhet. Akkrediteringen betyr at sertifiseringsorganets virksomhet er vurdert og blir overvåket av akkrediteringsorganet.
Norsk Akkreditering (NA) er det eneste akkrediteringsorganet i Norge. NA er en avdeling i Justervesenet, som er et direktorat under Nærings- og handelsdepartementet. NA ble opprettet ved Kongelig resolusjon i 1991.
Når et sertifiseringsorgan er akkreditert, betyr det at NA har vurdert organets kvalitetssystem og kompetanse, og verifisert at de tilfredsstiller internasjonale krav til sertifiseringsordning. Kravene er beskrevet i internasjonale standarder som setter krav innen bl.a. følgende områder: organisasjonsstruktur, habilitet, personellets kompetanse, dokumentasjon, registreringer, sertifiserings- og overvåkingsprosedyrer, kvalitetshåndbok, fortrolighet, behandling av anker og klager, kontroll med mulig misbruk av sertifikater, og muligheter for tilbaketrekning og annullering av sertifikater.
Et sertifiseringsorgan som sertifiserer kvalitets- eller miljøstyringssystemer blir godkjent for hver enkelt bransje, og kan bare utstede akkrediterte sertifikater i de bransjene der de har godkjenning.
Akkrediterte sertifiseringsorgan En del selskaper i Norge er godkjent for å utøve akkreditert sertifisering. En bedrift som ønsker å utøve akkreditert sertifisering kan søke om dette til Norsk Akkreditering. Bedriften må da gjennom en godkjenningsordning som setter krav til bedriften mht kompetanse og kvalitetssystemer for utøvelse. En godkjenning av Norsk Akkreditering baseres på en Europanorm (EN 45012) og er i mange sammenhenger er svært lik en sertifisering i henhold til ISO 9001, med krav til ledelse, organisasjon, styring av prosesser o.s.v. Det stilles enkelte krav utover kravene i ISO 9001-standarden, f.eks krav til bransjekunnskap.
Norsk Akkreditering gjennomfører periodiske revisjoner av de akkrediterte sertifiseringsorgan. Et akkreditert sertifiseringsorgan kan miste sin rett til å utøve akkreditert sertifisering ved brudd på etterlevelse av regelverket for akkreditert sertifisering.
Det er kun akkrediterte sertifiseringsorgan som kan utstede akkrediterte sertifikater.
Ikke-akkreditert sertifisering Enhver person, bedrift eller organisasjon kan etablere en sertifiserings- eller godkjenningsordning. Dette kalles på fagspråket ”ikke-akkrediterte ordninger”. Det vil si at ordningene ikke er underlagt myndighetskontrollerende godkjenningsordninger. Eksempel på dette er Achilles leverandørgodkjenningsordning for offshore-industrien, og Fyrtårn miljøbevis innen kommunal sektor.
En bedrifts godkjenningsordning for leverandører kan også betraktes som en ikke-akkreditert godkjenningsordning. Det vil si at de som etablerer ikke-akkrediterte sertifiserings- eller godkjenningsordninger selv bestemmer krav og regler for ordningen.
Bedrifter og organisasjoner kan stille krav til at deres leverandører skal være godkjent/sertifisert i henhold til en ikke-akkreditert ordning. De ikke-akkrediterte ordninger stiller helt spesielle krav til f.eks. orden på skattesituasjon, soliditet i regnskapet, erfaring fra tidligere leveranser til bransjen, miljøkrav o.s.v.
Eksempler på ikke-akkrediterte ordninger er offshoreindustriens leverandørgodkjenningssystem Achilles, og Sellicha som er tilsvarende ordning i kraftbransjen.
En betraktning om akkreditering kontra ikke-akkreditering Akkreditert sertifisering er underlagt en kontrollert myndighetsordning. Sertifikater utstedt under denne ordningen representerer et bevis for at de bedrifter som har sertifikatet tilfredstiller den standard som er referanse for sertifiseringen.
Sertifikatet ustedt under akkreditert sertifisering er anerkjent på verdensbasis.
Det vil si at en sertifisert bedrift i henhold til ISO 9001 fra f.eks. Brasil, skal ha de samme elementer i sitt kvalitetssystem som en bedrift fra Norge med ISO 9001.
Et sertifikat utstedt under en akkreditert ordning skal først og fremst gi trygghet ved et kunde-/leverandørforhold.
En organisasjons eller en bedrifts valg om å sertifisere sitt kvalitets- eller miljøstyringssystem grunngis ofte med et ønske om å inngå i en forpliktende ordning som:
- Setter interne krav til bedriften ved å være tilsluttet en
anerkjent ordning for kontroll og oppfølging.
- Utsteder et sertifikat som representerer et mulig
markedsfortrinn.
- Tilfredstiller de kunder som stiller krav til at leverandører
skal være sertifisert.
Det er samtidig store forventninger til at en sertifiseringsordning skal være en god investering som skal føre til reduksjon av kostnader både innen kvalitetrelaterte forhold (feil, vrak etc.) og miljømessige aspekter (reduksjon av miljørelaterte kostaneder, f.eks. avfall, energi, forbruk av kjemikalier etc.)
Et sertifikat for et kvalitets- og ledelsessystem er ikke et sertifikat for kvaliteten eller egenskapene til leverandørens produkter, men for systemet som ligger bak realisering av produktet.
Ikke-akkrediterte sertifiseringer er en sertifiseringsordning som ikke er underlagt myndighetskontrollerte ordninger. Man kaller ofte ikke-akkrediterte ordninger for godkjenningsordninger.
Ikke-akkrediterte ordninger har stor betydning for de som har etablert ordningene, og er kostnadsbesparende for de organisasjoner som har etablert ordningene. Ordningene har antakelig liten anvendelse utover den organisasjonen som har etablert ordningen, og representerer derfor liten verdi som referanse for handel utover dette. f.eks. ved handel med utlandet.
Ikke-akkrediterte ordninger er et positivt supplement til akkrediterte sertifiseringsordninger, og setter fokus på en leverandørs forhold til myndighetskrav, kvalitetssikring , HMS m.m.
Akkreditering kommer fra det latinske ordet: accredere: tro, gi fullmakt til. Dette passer godt til akkrediterte ordninger, men er kanskje litt misvisende om ikke-akkrediterte ordninger!