FADERVÅR BETRAKTET FRA EN ESOTERISK SYNSVINKEL
Fader Vår
Du som er
i Himlene
La ditt navn være hellig
La ditt rike komme
La din vilje skje
På jorden som i himlene
Gi oss i dag vårt daglige brød
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere
Led oss ikke inn i fristelse
Men frels oss fra det onde
for riket er ditt
og makten
og æren
i evighet
Fadervår utgjør en syntese av en meget gammel visdomstradisjon, som har levd kontinuerlig gjennom hele sivilisasjonens historie, og har sine røtter lenger tilbake enn de fleste kan skue. Strukturen og innholdet som utgjør Fadervår var kjent lenge før Kristus formulerte denne visdommen som en bønn, og offentliggjorde den på en praktisk anvendelig måte. Sporene av den esoteriske visdomstradisjonen finnes i fundamentene for alle store religioner og åndelige tradisjoner, også de som er av eldre dato enn Kristendommen.
Tradisjonen har vært forvaltet av begrensede kretser i alle kjente kulturepoker, gjennom forskjellige ordener, selskaper, vitenskapsakademier, presteskap, skoler for åndelig orienterte mennesker eller begavede enkelpersoner. Begrepet ’esoterisk’ betyr rett og slett innadvendt, eller lukket. En viktig årsak til at dypere visdom om mennesket og virkeligheten til alle tider har blitt holdt delvis skjult, er den store faren for både forfølgelse og misbruk av kunnskap. Mange har ment at menneskeheten ikke har vært moden for dypere sannheter tidligere, men i den nåværende brytningstid på jorden synes alt å åpne seg, også de ting som en gang var mystiske og esoteriske.
Denne artikkelen er en komprimert beskrivelse av virkelighetsbildet som danner fundamentet for Herrens bønn, og sammenfatter hvordan de syv enkelte bønner tilsvarer bestemte nivåer i en menneskelig syvdelt struktur. De mest offentlig kjente forvaltere av dette tankegodset i dag er teosofien, Rosenkorsordenen og det antroposofiske selskap. Teosofien har hovedsaklig sine kilder i den orientalske verden, der man finner østens mystikk, mens Rosenkorsordenen har vokst fram i den oksidentalske sfære, med forankring blant annet i egyptiske tradisjoner. Tankestoffet i disse to er frapperende likt ned til små detaljer, og begge trekker sine linjer og sin arv tilbake til jordens forrige sivilisasjonsepoke, som kalles Atlantis. Ordet Atlantis er både navnet på et kontinent som i henhold til tradisjonen lå i det nåværende Atlanterhav, og det er en betegnelse på den sivilisasjon og kultur som fantes her. Egypterne regnes for å være en av de folkegrupper som utvandret fra Atlantis i god tid før kontinentet ble ødelagt av naturkatastrofer. De mest offentlig kjente detaljbeskrivelser av den Atlantiske kultur kommer fra Platon. Han hadde i stor grad sin informasjon via Solon, som igjen hadde tilbrakt mange år med studier i Egypt, og blitt innviet i flere av deres mysterier. I dette kulturområdet i det østlige middelhav fantes også en annen og delvis esoterisk sekt som beskyttet og forvaltet deler av de samme mysterietradisjoner, det var esseerne. Dødehavsrullene er eksempler på materiale som har tilknytning til denne grupperingen. Det er gradvis blitt akseptert også i alminnelige akademiske kretser at Jesus hadde nær kontakt med esseerne, som utgjør en av røttene på stamtreet til den nåværende Rosenkorsordenen.
Antroposofisk selskap ble dannet på begynnelsen av forrige århundre, av Rudolf Steiner, som hadde intime relasjoner til både teosofisk selskap og Rosenkreutzerne. Antroposofi er teoretisk sett en syntese av begrepsverdenen i teosofien og rosenkorstradisjonen, og representerer et videreførende arbeid med å sette denne visdommen ut i alminnelig livspraksis. Steiner ble utstøtt av det teosofiske selskap, og av mange innen Rosenkorsordenen betraktet som forræder, fordi han publiserte mange gamle ”hemmeligheter”. Man var redd for konsekvensene av bred offentliggjøring, og det fantes indre stridigheter, men Steiner mente at samfunnet var tilstrekkelig modent for den esoteriske visdom.
Strukturen i virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for Fadervår, er i prinsippet meget enkel. Det finnes på den ene siden en åndelig, immateriell verden der sjelene lever mellom død og fødsel, og det finnes på den andre siden en jordisk, materiell verden der sjelene manifesteres mellom fødsel og død. Den åndelige verden er sjelenes utgangspunkt, deres ”hjem”, mens den jordiske verden er deres ”skole”, eller ”arbeidsplass”, der de utvikles til mennesker. Denne utviklingen består i utgangspunktet i å løfte bevisstheten gradvis oppover i energisystemet, som Fadervår gjennomgår i syv bønner. Mennesket og dets bevissthet er den resulterende faktor i møtet mellom himmelen og jorden, og utgjør den tredje komponent i en treenighet.
Å betrakte dette som et alminnelig energisystem kan gi en rimelig god forståelse. Innen taoismen sies det at universet består av tre deler, som kalles himmelens, jordens og menneskets krefter. Analogt med dette opererer man i Kristendommen med treenigheten som kalles Faderen, Sønnen og Ånden, i samme rekkefølge. Tilsvarende treenigheter beskrives i en rekke religioner. En mer profan begrepsanvendelse kan kalle dette for energi, leder og kraftfelt. Det synlige univers er manifestasjonen av den åndelige og immaterielle energi, og opptrer som leder for denne. Når energi går gjennom en leder, oppstår et kraftfelt, som på jorden oppfattes som det levende liv. Denne konstellasjonen av tre enheter kalles trigonens lov, og gjennomstrømmer mye av menneskenes alminnelige bevissthet på jorden. Den formuleres ofte som naturvitenskapelige lovmessigheter, eller som statsforfatninger delt i lovgivende, utøvende og dømmende makt, som frihet, likhet og brorskap, den ligger til grunn for filosofiens klassiske inndeling av virkeligheten i etikk, erkjennelsesteori og estetikk, for psykologiens grunnleggende sortering av bevisstheten i overbevisst, underbevisst og dagsbevisst.